Standardisering og støtte av klimatiske tjenester for klimatilpasning

Forventet resultat

Det vellykkede forslaget vil støtte implementeringen av EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringer og den kommende europeiske planen for klimatilpasning. Prosjektene forventes å bidra til alle følgende resultater: Metodikken for å identifisere, velge ut og konsolidere globale og regionale referansedata for klima og scenarier er videreutviklet, og deres konsistente bruk på tvers av EU i forhold til klimatilpasning støttes. Standardisering og kvalitet på klimatiske tjenester på tvers av EU forbedres, og deres bruk økes. Klimatiske tjenester og beste praksis brukes effektivt for å informere om klimatilpasningspolitikk og beslutninger.

Omfang

Begrunnelse Ettersom klimarisikoen intensiveres, øker etterspørselen etter skreddersydde og effektive klimatiske tjenester. Til tross for økende bruk kan mangel på tilstrekkelig regulering svekke kvalitetssikringen og konsistensen av klimatiske tjenester, noe som fører til dårlige beslutninger, begrenset bruk i politikk og underutviklede markeder, og til slutt maladaptasjon. I sin kommunikasjon om håndtering av klimarisiko kunngjorde European Commission sin intensjon om å be europeiske standardiseringsorganisasjoner om å utvikle nye standarder for klimatiske tjenester og vurdere klimatilpasning i europeiske standarder for utforming av infrastruktur med en levetid på over 30 år. Dette temaet støtter Kommisjonens kommunikasjon og har som mål å øke bruken av pålitelige, brukersentrerte og tilgjengelige klimatiske tjenester. To hovedmål rettes mot dette: 1) konsolidere og fremme konsistent bruk av kvalitetssikrede referanse globale og regionale klimadata og scenarier, og 2) standardisere og effektivisere praksis for klimatiske tjenester for å støtte informert beslutningstaking og politikkutvikling for klimatilpasning, med hensyn til regionale og lokale særtrekk samt behov for kapasitetsbygging. Innenfor rammen av dette temaet omfatter standardisering tekniske, prosedyremessige og ytelsesmessige standarder [1]. Prosjektets aktiviteter Forslagene skal adressere alle følgende mål: 1. mål: referanse klimadata og scenarier for standardiserte klimatiske tjenester Forslagene skal bidra til prosesser som standardiserer klimatiske tjenester gjennom referanse klimadata og scenarier som skal brukes i alle EU-medlemsland og på ulike skalaer (kontinentalt, nasjonalt, regionalt). Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot konsistens og harmoni mellom kontinentomfattende løsninger og utviklingen på landnivå der det er hensiktsmessig. Arbeidet skal omfatte alle følgende aspekter: Fremme innovative og robuste metodologier for å identifisere

Intervensjonsområder

• Fremme innovative og robuste metodologier for å identifisere, velge ut, destillere og konsolidere konsistente globale og regionale referanse klimadata og scenarier med tilhørende usikkerheter som kommuniseres tydelig. Dette skal gjøres i tett samarbeid med sluttbrukere for å sikre operasjonell relevans og brukbarhet i beslutningstaking om tilpasning på tvers av EU. Disse referansene skal baseres på passende tilgjengelige observasjoner, (re)-analyser og simuleringer fra hovedinitiativene i EU og/eller internasjonale initiativer (f.eks. CMIP, CORDEX, DestinE) ved bruk av kvantifiserbare og sporbare tilnærminger;
• Den foreslåtte løsningen skal inneholde en mekanisme for regelmessige oppdateringer av de underliggende klimascenariene for å sikre at valgte klimaprognoser forblir i samsvar med de siste oppdateringene om utslippsscenarier og tilgjengelig vitenskapelig informasjon;
• Inkorporere ovennevnte metodologier og mekanismer i standardiseringen av klimatiske tjenester.
• Støtte standardiseringen av klimatiske tjenester, med spesiell hensyn til sammensatte og andre komplekse klimarisikoer på tvers av tidsmessige (flere år til flere tiår) og romlige skalaer (lokalt til regionalt);
• Fremme og demonstrere bruk av pilotstandardiserte klimatiske tjenester innen viktige tilpasningsrelaterte områder, ved å vurdere og integrere kvalitetssikret klimainformasjon i beslutningstaking. Dette skal være i tråd med tilpasningsmålene i Parisavtalen og kan for eksempel inkludere: prosesser og verktøy for klimafinansiering for å støtte regulerte institusjoner i å overholde EUs taksonomiforordnings tilpasningsmål;
• Klimamotstandskraft for (offentlige og private) investeringer i det bygde miljøet og kritisk infrastruktur fra design til levering og utnyttelse;
• Andre sektorer (f.eks. helse, landbruk, energi, vannforvaltning, forsikring, naturmiljø) dersom dette er tilstrekkelig begrunnet.

Hva dette betyr for byer og regioner

Utvikler standardiserte klimatiske tjenester for tilpasningsbrukstilfeller — oversetter rå klimadata til brukbare produkter for lokal og regional tilpasningsplanlegging. Byer og regioner deltar som brukerpartnere sammen med leverandører av klimatiske tjenester og EO-datasentre. Prosjektstørrelse rundt 4,5 millioner euro per tilskudd; søknadsfrist 23. september 2026. Direkte integrasjon av Copernicus C3S og CAMS er det typiske mønsteret.