Klimasikkerhet og sivil beredskap — løsninger før og etter kriser

Forventet resultat

Prosjektresultatene forventes å bidra til noen eller alle av følgende forventede resultater: Identifisering og prioritering av klimarelaterte sikkerhetsscenarier, vurdering av kaskade- og sammensatte risikoer på tvers av flere sektorer; utvikling og validering av avanserte verktøy, teknologier og datadrevne løsninger for klima- og miljørisikoforutsigelse, krisehåndtering og tilpasning, inkludert risikaanalytiske og vurderingsverktøy, værvarsler og prognoser; utvikling og validering av avanserte verktøy og teknologier for å vurdere og overvåke klimarelaterte katastrofer, samt gi risikoinformasjon om tilpasnings- og risikoreduserende tiltak; styrket engasjement med interessenter, som sikrer sluttbrukerinvolvering i definering av krav, testing og validering av klimarelaterte sikkerhetsløsninger; utvikling og validering av nye verktøy, teknologier og data for risikostyring, nærmere det operative miljøet. Det bør prioriteres fokus på lokal og regional risikostyring og klimatilpasningsarbeid; analyse før krise og situasjonsforståelse etter krise ved klimarelaterte katastrofer (flom, branner, jordskred, hetebølger osv.); styrket internasjonalt samarbeid, politisk integrasjon og offentlig bevissthet for å forbedre klimaresiliens og beredskap. Nettverk bør styrkes for å utveksle beste praksis og støtte den internasjonale dimensjonen av Beredskapsunionens strategi og Sendai-rammeverket for katastroferisiko.

Omfang

Klimaendringer er en global utfordring med dype sikkerhetsimplikasjoner på globalt, regionalt og lokalt nivå. Det forverrer risikoer på tvers av flere sektorer, inkludert landbruk, biologisk mangfold, helse, grensesikkerhet, økonomi, finansiell stabilitet, transport, telekommunikasjon og menneskelig forflytning, noe som fører til alvorlige sosioøkonomiske konsekvenser og destabilisering av lokalsamfunn. Den økende hyppigheten og intensiteten av klimarelaterte katastrofer understreker det akutte behovet for en helhetlig, langsiktig strategi for å håndtere klimasikkerhet, som integrerer risikovurdering, krisehåndtering og tilpasningstiltak, samtidig som ekspertisen i forsikringssektoren utnyttes. Selv om klimatiske tjenester basert på dataanalyse har oppnådd høy tillit blant brukerne, er deres anvendelse innen sivil sikkerhet fortsatt underutviklet. Forslag bør ha som mål å utvikle metoder, verktøy og teknologier som forbedrer situasjonsforståelsen både før en krise (før-krise) og etter en krise (etter-krise), slik at beslutningstakere og befolkning kan respondere effektivt. Forskningen bør fokusere på å definere prioriterte klimasikkerhetsscenarier i EU, identifisere nøkkelaktører og etablere essensielle indikatorer for informert beslutningstaking. Innsatsen bør rettes mot å forstå og redusere konsekvensene av flom, jordskred, skogbranner og andre klimarelaterte katastrofer. Dette inkluderer utvikling av forbedrede metoder og modeller for risikoforebygging og -reduksjon, tidlig varsling, beredskapstaktikker og redningsinnsats under ekstreme forhold. Studiet av kaskadeeffekter og sammensatte katastrofer er kritisk, særlig med hensyn til sårbare grupper som eldre, personer med funksjonsnedsettelser og barn. I denne sammenheng bør forslagene bygge på den europeiske klimarisikovurderingen (EUCRA [1]) og konsoliderte nasjonale risikovurderinger [2], samt finne synergier med prosjekter valgt for den lignende EU-misjonen: Tilpasning til klima.

Hva dette betyr for byer og regioner

Klimasikkerhet og sivil beredskap — utvikler nye metoder for å håndtere respons før og etter kriser i et klima i endring. Ligger i skjæringspunktet mellom klimatilpasning, sivilbeskyttelse og sikkerhetspolitikk. Byer, regioner, sivilbeskyttelsesorganer og sikkerhetsforskningsorganisasjoner deltar. Én enkelt tilskudd på 4,5 millioner euro; søknadsfrist 5. november 2026.