Utvikling av innovative verktøy, prosesser, utstyr og teknologier gjennom respons på katastrofer og nødsituasjoner for søk og redning under farlige forhold
Utvikler verktøy, utstyr og teknologier — droner, robotikk, fjernmåling, kommunikasjon — for søk og redning under farlige katastrofeforhold.
Beskrivelse
Forventet resultat
Prosjektresultatene forventes å bidra til noen eller alle av følgende forventede resultater: Utvikling av banebrytende verktøy, prosesser, utstyr og teknologier for å styrke evnene til katastrofe- og beredskapsrespons for ulike aktører, samt for eiendeler som kjøretøy, luftfartøy og tungt utstyr; Med utgangspunkt i eksisterende teknologier, utvikling av autonome droner, robotikk og andre teknologier spesielt designet for medisinsk nødhjelp og søk- og redningsoperasjoner under farlige forhold som skogbranner, jordskjelv og storskala hendelser; Forbedring av responseffektivitet og sikkerhet for overlevende og beredskapspersonell gjennom bruk av avanserte, teknologidrevne løsninger i katastrofesituasjoner; Vurdering av behov knyttet til eksisterende EU-nivå kapasiteter, beredskapsreserver og lagerhold ved utrulling av eiendeler og muligheten til å flytte dem.
Omfang
Omfanget av dette temaet er utvikling av innovative verktøy, utstyr og teknologier for å styrke evnene til nødhjelpspersonell som opererer i komplekse og farlige katastrofemiljøer. Ved å utnytte fremskritt innen smart verneutstyr, robotikk, autonome systemer, fjernmåling, kommunikasjon og menneskelige sensorteknologier, er målet å forbedre effektiviteten, sikkerheten og effektiviteten i medisinsk nødhjelp og søk- og redningsoperasjoner, særlig i høyrisikosituasjoner som skogbranner, jordskjelv og storskala traumahendelser. Forslag bør utforske design, testing og validering av innovative løsninger som kan utføre kritiske oppgaver i katastrofeområder. Disse teknologiene bør være tilpasset for å operere under ekstreme forhold, inkludert høye temperaturer, ustabilt terreng og miljøer med dårlig sikt, og være til nytte for alle individer uavhengig av alder, kjønn eller funksjonsevne. Forskningen bør adressere utfordringer knyttet til autonom navigasjon, AI-drevet beslutningstaking, sanntids situasjonsforståelse og sømløs integrasjon med eksisterende kommando- og kontrollsystemer brukt i katastrofehåndtering. Samarbeid mellom ulike aktører bør støttes for å sikre riktig markedstilpasning. Det bør legges til rette for å forbedre interoperabilitet og datadeling mellom ulike plattformer, nødhjelpsteam og krisehåndteringssystemer. Et sentralt aspekt ved denne forskningen bør være praktisk utrulling og validering av disse teknologiene gjennom feltøvelser og simuleringer i virkelige katastrofesituasjoner. Brukerdrevne designmetoder, med prioritet på inkludering og tilgjengelighet, skal sikre at utviklede løsninger samsvarer med operasjonelle behov hos nødhjelpspersonell i katastrofer. Forslag bør utvikle en kommando- og kontrolløsning som muliggjør organisering av alle aktiviteter, og sikrer en rask, koordinert og effektiv respons på enhver katastrofe med en klar plan for implementering etter prosjektet. Prosjekter bør gjennomføre en interessentanalyse eller markedsanalyse samt en veikart eller plan for implementering av de utviklede metodene, funnene og teknologiene til industrien, forsknings- og innovasjonsmiljøet og relevante myndigheter. De nåværende responsevnekapasitetene til European Civil Protection Pool, kapasitetsmangler og den strategiske beredskapsreserven rescEU, samt EU sin lagerstrategi, bør tas i betraktning i veikartet for å sikre en behovsbasert tilnærming. Dermed kan forslagene også vurdere innovasjon for tyngre eiendeler, som flomkontroll og høy-kapasitets pumping, transport- eller responsfly, tilfluktsrom og strømaggregater, bakkebrannkjøretøy og luftbårne brannhelikoptre. Videre bør forslagene ta hensyn til etiske, juridiske og sosiale implikasjoner knyttet til bruk av autonome teknologier i nødhjelpsrespons.
Hva dette betyr for byer og regioner
Sivile beskyttelsesmyndigheter, brann- og redningstjenester og førsteinnsatsstyrker som utøvere i konsortiet. Temaets budsjett er €8 millioner; 2 tilskudd forventes; cirka €4 millioner per prosjekt. Åpner 6. mai 2026; stenger 5. november 2026. Omfanget nevner fjernmåling og autonome systemer; Copernicus nødkartlegging og Galileo posisjonering er kjerneinnsats for nødhjelpere ved skogbranner og jordskjelv.
Nøkkelfakta
Søknadsfrist
5 November 2026, 17:00 (Brussels time)
Publisert
Åpner
Program
Overordnet utlysning
Totalramme
Per prosjekt
Forventet antall tilskudd
Medfinansieringsandel
Kvalifikasjonskrav
Kvalifiserte land
Kvalifiserte NUTS-regioner
—Kvalifiserte organisasjonstyper
Min. konsortiestørrelse
—Min. antall partnerland
—Merknader om kvalifikasjonskrav
Type handling for dette temaet
HORIZON Innovasjonstiltak (HORIZON engangsbeløpsbevilgning).
Hvem kan søke
- Enhver juridisk enhet (offentlig organ, privat organ, NGO, universitet, forskningsorganisasjon, SMB, stort selskap) etablert i en EU-medlemsstat (inkludert oversjøiske land og territorier), eller i et Horizon Europe tilknyttet land.
- Listen over Horizon Europe tilknyttede land vedlikeholdes på EU Funding & Tenders Portal.
Konsortieregel for dette temaet
Forslag må leveres av et konsortium bestående av minst 3 uavhengige juridiske enheter, hver etablert i en forskjellig EU-medlemsstat eller Horizon Europe tilknyttet land, hvorav minst én må være etablert i en EU-medlemsstat.
Medfinansieringsgrad
- Forsknings- og innovasjonstiltak (RIA): 100 % av berettigede direkte kostnader + 25 % flat sats for indirekte kostnader.
- Innovasjonstiltak (IA): 70 % av berettigede direkte kostnader (100 % for ideelle juridiske enheter) + 25 % flat sats for indirekte kostnader.
- Koordinerings- og støttetiltak (CSA): 100 %.
Gjeldende Type handling er angitt i temapost i Funding & Tenders Portal.
Begrensninger og spesialtilfeller
- Fysiske personer er ikke berettiget, unntatt enkeltpersonforetak.
- Internasjonale organisasjoner og JRC er berettiget.
- Andre EU-organer kan ikke delta.
- Økonomisk støtte til tredjeparter er tillatt der temaet eksplisitt åpner for det.
EU-restriktive tiltak (TEU artikkel 29 / TFEU artikkel 215) og EU-betingelsestiltak (forordning 2020/2092) gjelder. Per i dag ekskluderer dette ungarske offentlige interessefond etablert under ungarsk lov IX av 2021 (Rådets gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/2506).
Betingelse for romdata
Hvis prosjektet bruker satellittbaserte jordobservasjons-, posisjonerings-, navigasjons- eller relaterte tidsdata og -tjenester, må mottakerne benytte Copernicus og/eller Galileo/EGNOS. Andre data og tjenester kan brukes i tillegg.
Deltakere dette temaet krever
Dette temaet krever aktiv involvering, som mottakere, av minst 2 praktikerorganisasjoner (førstelinjeinnsatspersonell) og 2 medisinske nødetater fra minst 3 forskjellige EU-medlemsstater eller tilknyttede land.
Klassifisering
Tematiske områder
Aktivitetstyper
Romrelevans
Nivå B: romverktøy trengs indirekte for å oppnå resultatene i utlysningen.
Romtjenester
Kilder
HORIZON-CL3-2026-01-DRS-03
Importert 20. september 2026
Andre temaer under denne utlysningen
Utvikling av nye metoder for risikobevissthet og forbedret beredskap ved katastrofer
Utformer nye metoder for risikobevissthet og forbedret katastrofeforebygging for lokalsamfunn og myndigheter.
Multi-hazard-tilnærming og kumulative / kaskaderende konsekvenser
Utvikler en flerfaretilnærming som tar for seg kumulative og kaskaderende katastrofeeffekter.
Åpne tema for å fremme innovasjonsadopsjon av løsninger for katastroferisiko
Driver økt bruk av innovative løsninger for katastroferisikoledelse gjennom demonstrasjoner og markedsanalyse.
Klimasikkerhet og sivil beredskap — løsninger før og etter kriser
Utvikler klima- og sikkerhetsløsninger samt sivile beredskapsløsninger som dekker både før- og etterkrisefaser.
Verktøy og prosesser for å støtte stresstester av kritisk infrastruktur
Utvikler verktøy og prosesser for virtuelle og fysiske stresstester av kritisk infrastruktur mot naturlige, tilfeldige og ondsinnede trusler.
Sikkerhetsutfordringer ved den grønne omstillingen i by- og tettstedsområder
Tar for seg sikkerhetsutfordringer som oppstår i forbindelse med det grønne skiftet i urbane og periurbane områder.
Målrettede innovative kapasiteter for motstandskraften til kritiske enheter mot naturfarer
Utvikler målrettede innovative kapasiteter for robustheten til kritiske enheter mot naturfarer.
Relaterte muligheter
Utvikling av nye metoder for risikobevissthet og forbedret beredskap ved katastrofer
Utformer nye metoder for risikobevissthet og forbedret katastrofeforebygging for lokalsamfunn og myndigheter.
Verktøy og prosesser for å støtte stresstester av kritisk infrastruktur
Utvikler verktøy og prosesser for virtuelle og fysiske stresstester av kritisk infrastruktur mot naturlige, tilfeldige og ondsinnede trusler.
Sikkerhetsutfordringer ved den grønne omstillingen i by- og tettstedsområder
Tar for seg sikkerhetsutfordringer som oppstår i forbindelse med det grønne skiftet i urbane og periurbane områder.