Multi-hazard-tilnærming og kumulative / kaskaderende konsekvenser

Forventet resultat

Prosjektresultatene forventes å bidra til noen eller alle av følgende forventede utfall: Integrerte enkeltfare-systemer i flerfare neste generasjons prediktive modeller for å vurdere kaskadeeffekter (f.eks. hetebølge, flom, tørke, jordskred, kraftig regn) og samspill mellom meteorologiske, geofysiske og teknologiske farer; Forbedret farevarsling og respons gjennom forskning på modellintegrasjon og plattforminteroperabilitet; Utvikling av helhetlige risikounder og robusthetsmål for å støtte flerfareforebyggingsstrategier, som omfatter hovedsakelig fysiske, økonomiske og sosiale effekter; Forbedring av analysemodeller som tar hensyn til endret sårbarhetstilstand, som følge av kaskade- og kumulative effekter, gjennom numeriske simuleringer og eksperimentelle tester, muligens også støttet av AI-applikasjoner; Innsamling av pålitelige data (samme granularitet og format) og metoder for deling og analyse av disse. Interoperabilitet mellom alle typer systemer og informasjonsdeling er avgjørende, basert på behov-for-å-vite-prinsippet; Forbedret kunnskaps- og erfaringsdeling fra tidligere krisesituasjoner for å håndtere fremtidige nødsituasjoner, samt styrking av transnasjonal kunnskaps- og datautveksling mellom EU-land, fra tidlig varsling til tidlig handling; Forbedret katastroferisikostyring og robusthet overfor enkelt- og flertrusler gjennom en helhetlig, systemisk og tverrgående tilnærming, som også tar hensyn til relevante endringer som klimaendringer, digital transformasjon, miljø- og samfunnsøkonomiske forhold; Utvikling av helhetlige risikounder og robusthetsmål for å støtte flerfareforebyggingsstrategier, som omfatter hovedsakelig fysiske, økonomiske og sosiale effekter; Løsningene skal inkludere analyse av fysiske, sosiale og styringssystemer og ta hensyn til utviklingen av en omfattende EU-vurdering av risiko og trusler.

Omfang

Å fremme flerfare risikovurdering og katastroferesiliens er en nødvendighet. Basert på den integrerte all-fare-tilnærmingen, vil fremgangen oppnås ved å integrere enkeltfaremodeller i neste generasjons prediktive systemer som kan analysere kaskade- og kumulative effekter. Et sentralt fokus bør være tidlig og anticiperende handling, med forbedret forståelse av samspillet mellom meteorologiske, geofysiske og teknologiske farer, inkludert deres sammensatte påvirkninger på samfunn, økonomier og kritisk infrastruktur. Forslag bør sikte mot å utvikle og validere integrerte prognosemodeller som forbedrer prediksjon og håndtering av flerfare-scenarier, støtter fleksibilitet og utvidbarhet, samt koordinering av respons ved å integrere sanntidsdata, AI-drevet analyse og fjernmålingsteknologier. Disse modellene bør legge til rette for forbedret farevarsling ved å adressere utfordringer knyttet til plattforminteroperabilitet og datautveksling, og sikre at ulike fareovervåkingssystemer på lokalt, nasjonalt og globalt nivå kan kommunisere effektivt og operere i synergi. Innsats bør også utforske interoperabilitet mellom regionale og nasjonale farevarslingssystemer, og styrke globale prognosekapasiteter for farer som jordskred utløst av ekstreme værhendelser, eller kumulativ skade-modellering for jordskjelv og deres etterskjelv. Forskning bør adressere mangler i tapestimeringsmodeller ved å vurdere kaskade- og langsiktige effekter av katastrofer på infrastruktur, det bygde miljø, forsyningskjeder og ulike behov i lokalsamfunn. Videre bør forslag bidra til utvikling av avanserte verktøy og metodologier for å vurdere kombinerte effekter av flere farer på kritisk infrastruktur, og sikre at katastroferisikostyringsstrategier tar hensyn til gjensidige avhengigheter på tvers av sektorer. Dette bør inkludere scenario-basert stresstesting, digitale tvillinger for risikomodellering og AI-drevne beslutningsstøttesystemer.

Hva dette betyr for byer og regioner

Flerfare-tilnærming og kumulative eller kaskadeeffekter — forskning og operative verktøy som går utover enkeltfare-scenarier for å håndtere sammensatte hendelser (f.eks. varme + tørke + skogbrann + luftkvalitet + strømbrudd). Høy relevans for regionale sivilbeskyttelsesmyndigheter og byer utsatt for flere klimarelaterte farer. Prosjektstørrelse rundt 4 millioner euro per tilskudd; søknadsfrist 5. november 2026.