Forståelse av og unngåelse av feiltilpasning til klimaendringer

Forventet resultat

Prosjektresultatene forventes å bidra til alle følgende utfall: Eksisterende bevis på maladaptasjon hentes inn omfattende, og ny kunnskap genereres for innlemmelse i hoved-EU-databaser, slik som Climate-ADAPT eller portalen til EU-misjonen for tilpasning til klimaendringer; Risiko- og tilpasningsvurderingsrammeverkene forbedres ved bedre integrering av maladaptasjonsdimensjonen; Retningslinjer og verktøy for forebygging og korrigeringsstrategier mot maladaptasjon gjøres tilgjengelige for tilpasningsaktører på relevante nivåer og informerer utformingen og implementeringen av tilpasningsstrategier og -planer i EU og medlemslandene.

Omfang

Nylige klimadata, som viser enestående temperaturer og ekstreme værhendelser, understreker det akutte behovet for rask, systemisk og omfattende tilpasning for å møte de eskalerende konsekvensene av klimaendringer på alle naturlige og forvaltede systemer. Selv om tilpasning er avgjørende, kan ikke fullt informerte tiltak slå feil og føre til alvorlige utilsiktede konsekvenser eller kortsiktige gevinster som ikke er bærekraftige. I denne sammenhengen refererer maladaptasjon til tilpasningstiltak som utilsiktet fører til økt risiko for negative klima-relaterte utfall, inkludert gjennom økte utslipp av klimagasser eller luftforurensning, sosioøkonomiske, biologiske mangfold- og miljømessige avveininger, økt eller overført sårbarhet og større sosial ulikhet. De fleste tilpasningsplaner og gjennomførte tiltak er relativt nye, så selv om tilfeller av maladaptasjon i økende grad dokumenteres, er bevisene fortsatt begrensede og spredte, slik de siste IPCC-rapportene bekrefter. Det er behov for å lære av den økende mengden bevis på maladaptasjon på tvers av sektorer og regioner, både i Europa og globalt, for å forhindre maladaptasjon i utforming og implementering av politikk (f.eks. EU sin tilpasningsstrategi). Tiltakene bør adressere alle følgende aspekter: Fremme forståelsen og identifiseringen av drivere som fører til maladaptasjon for et bredt spekter av systemer, sosioøkonomiske og miljømessige forhold. Analysen bør være omfattende og vurdere en integrert og systemisk tilnærming (inkludert innsikt fra samfunnsvitenskap og humaniora (SSH)) til årsaker og drivere for maladaptasjon av svært ulik art, slik som avveininger og tilbakemeldinger med andre prioriteringer og sektorer, dårlig beslutningstaking og implementeringspraksis samt den iboende usikkerheten og andre kjennetegn ved tilpasningsprosessen. Analysen bør også integrere perspektivene til offentlige og private interessenter og sluttbrukere, anvende et interseksjonelt perspektiv og inkludere data delt opp etter kjønn, der det er relevant og mulig. Kartlegge og analysere bevis for å identifisere og validere effektive tilpasningspraksiser som forebygger maladaptasjon og bidra til å identifisere maladaptive praksiser. Casestudier bør brukes til dette formålet, for overvåking og evaluering av tilpasningstiltak, -politikker og -handlinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og fra regioner og sektorer med ulike kjennetegn og miljøforhold. Involvering av sluttbrukere oppmuntres for å sikre en robust og realistisk karakterisering av maladaptasjonserfaringer. Blant andre kilder oppfordres det til å integrere bevis fra og for EU-misjonen for tilpasning til klimaendringer. Innsamlede bevis og innsikter bør systematiseres og innlemmes i hoved-EU-databaser.

Hva dette betyr for byer og regioner

Regioner og byer som allerede har tilpasningsplaner og ønsker å sjekke dem for utilsiktede effekter; resultater føres inn i Climate-ADAPT og portalen til Tilpasningsmisjonen. Temaets budsjett er 18 millioner euro; 3 tilskudd forventes; 5–6 millioner euro per prosjekt. Åpner 17. november 2026; stenger 4. mars 2027. Å oppdage om et tiltak fungerte eller gjorde situasjonen verre krever lange, konsistente observasjonsrekker — noe Copernicus leverer.