Samfunnsmessig motstandskraft, engasjement blant yngre generasjoner og digital innovasjon for katastrofemotstandskraft

Forventet resultat

Prosjektresultatene forventes å bidra til noen eller alle av følgende forventede utfall: Utvikling av skreddersydde utdanningsprogrammer for yngre generasjoner, som inkluderer digitale verktøy og gamification for å øke bevisstheten om katastrofer og engasjement; Styrket samfunnsmotstandskraft ved aktivt å involvere yngre generasjoner, innbyggere og lokale myndigheter i beredskap og respons ved katastrofer; Fremmet samarbeidende forskning som integrerer ungdomsperspektiver og samfunnsengasjement, og fremmer et mer robust samfunn i møte med katastrofer og kriser; Forbedret motstandskraft og atferd hos barn, unge og andre sårbare grupper før, under og etter klimarelaterte katastrofer og helsekriser; Opplærings- og utdanningsverktøy for å engasjere unge og andre sårbare grupper i beredskap og krisehåndtering.

Omfang

Dette temaet fokuserer på å styrke samfunnets motstandskraft ved aktivt å engasjere yngre generasjoner i beredskap, respons og gjenoppbygging etter katastrofer gjennom digital innovasjon, utdanning og samfunnsengasjement. Prosjekter skal utvikle skreddersydde, innovative løsninger som integrerer digitale verktøy, gamification og interaktive læringsmetoder for å forbedre bevissthet om katastrofer, risikopersepsjon og responskapasitet blant yngre generasjoner. Disse initiativene skal styrke yngre generasjoner til å bli aktive bidragsytere i arbeidet med å bygge motstandskraft, ved å utruste dem med kunnskap og lederegenskaper. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot atferden til barn, unge og andre sårbare grupper før, under og etter klimarelaterte katastrofer og helsekriser. Deltakende tilnærminger, inkludert ungdomsledede initiativer, folkeforskning og digitale engasjementsplattformer, skal prioriteres for å styrke samfunnsbasert motstandskraft og sikre at unges perspektiver integreres i beslutningsprosesser. Disse tilnærmingene skal følge en interseksjonell tilnærming som anerkjenner den økende heterogeniteten blant unge. Beste praksis fra andre programmer skal tas i betraktning. Forslag skal også fokusere på å utnytte nye teknologier – som kunstig intelligens, virtuell og utvidet virkelighet, analyse av sosiale medier og serious games – for å engasjere unge i beredskap og krisehåndtering. I tillegg bør innovative kommunikasjonsstrategier utforskes for å øke ungdomsdeltakelsen, særlig gjennom digitale teknologier og sosiale medier. Praktiske eksempler, inkludert pilotprosjekter og casestudier fra virkeligheten, skal utvikles for å teste og forbedre disse tilnærmingene. Forslag skal utforske metoder for å koble unges data med krisehåndteringsteam, praktikere og myndigheter, for å sikre at deres bidrag effektivt integreres i beredskapsrammer. Opplærings- og utdanningsverktøy skal utformes for å engasjere unge og andre sårbare grupper i beredskap og krisehåndtering, og fremme langsiktig motstandskraft. Prosjekter skal gjennomføre en interessentanalyse eller markedsanalyse samt en veikart eller plan for implementering av utviklede metoder, funn og teknologier til industrien, forsknings- og innovasjonsmiljøet og/eller relevante myndigheter. Støtte og involvering fra innbyggere og sivilsamfunn er sentralt for å oppnå de målrettede resultatene. Ved å fremme samarbeidende forskning og ungdomsdrevne initiativer skal prosjektene bidra til innovative og inkluderende strategier for motstandskraft som er i tråd med EUs politikk for risikoreduksjon ved katastrofer, utdanning, digital transformasjon og sivilbeskyttelse.

Hva dette betyr for byer og regioner

Lokale myndigheter, sivilbeskyttelsesorganer og skoler som samarbeider med forskere om bevissthet rundt katastrofer. Temaets budsjett er 6 millioner euro; 2 tilskudd forventes; cirka 3 millioner euro per prosjekt. Åpner 5. mai 2027; stenger 4. november 2027. Satellittbaserte risikokart gjør lokal risiko håndgripelig i utdanningsverktøy.